Sure sjåføer og grinete passasjerer

 Denne kom inn som kronikk i Adressa 28. august.

Når jeg treffer nye mennesker, og forteller at jeg jobber som yrkessjåfør på bussene i Trondheim, får jeg ofte høre om den sure sjåføren de traff en gang. Og når vi yrkessjåfører treffes over en kopp kaffe, forteller vi ofte om den håpløse passasjeren vi fikk på i dag. Hvorfor er det slik? Det må ha noe med at opplevelser som skiller seg fra det vanlige/normale fester seg i hukommelsen. For det er faktisk slik at nesten alle mine passasjerer er hyggelige og passere forbi meg og finner sin plass i bussen uten at noe skjer. Men så hender det at du får kjeft av en passasjer på første turen om morran fordi bussen er forsinket, og føler at hele dagen er ødelagt.  Slik er det vel for passasjerene også. De fleste turene forløper helt normalt, men den dagen du er ekstra stressa eller seint ute, så er den «fordømte» bussen forsinka. Da er det viktig å huske en ting. Hun som kjører den bussen hater akkurat like mye, eller mere enn deg, å være forsinka, så hun har helt sikkert ikke gjort det med vilje. Er det noe vi yrkessjåfører hater så er det å være forsinka. For da vet vi at det kan bli kjeft å få, da rekker vi kanskje ikke å gjøre et nødvendig ærende på do, da blir han som skal ta over bussen etter deg også forsinka, da får vi avkortet matpausen osv. Kort sagt så blir det et jævlig stress for oss når bussen eller trikken er forsinka. Så du kan være helt sikker på at han som kjører ikke har gjort det med vilje. Det er en logisk årsak til alt, også forsinkelser, men ingen yrkessjåfør gjør det med vilje. Årsakene kan være så mangt. Tekniske problemer, knapp kjøretid, for lite reguleringstid, kø, trafikkuhell, ekstra mange passasjerer, noen passasjerer som bruker lengre tid en normalt osv. Så hender det selvsagt at sjåføren har gjort en feil, som fører til at bussen blir forsinket. Han kan ha forsovet seg (har du aldri gjort det?), hun kan ha blingset på kjøreruta kl 05.00 om morran - trøtt som f?, osv. Og da er det viktig å huske på at en yrkessjåfør også er et menneske, og at vi mennesker av og til gjør feil.

 Når jeg treffer en grinet passasjer så prøver jeg å tenke at hun har sikkert en dårlig dag. Kanskje krangla med kjæresten, er ikke helt i form, masse problemer på jobben eller privat. Kort sagt så er vedkommende et helt vanlig menneske, og så lar han frustrasjonen gå ut over den som presenterer «produktet» som det så fint heter i dag. Som yrkessjåfører så stiller vi store krav til oss sjøl, (vår fagforening har en egen liste med kvalitetskrav til oss selv), og det gjør arbeidskjøperen også. Men vi er også mennesker, og alle dager er ikke like gode. Og vi jobber til alle døgnets tider, ørk og helg. Må stå opp før hanen galer. Vår arbeidsdag er tidsstudert ned til siste minutt. Vi må være 100% konsentrert hele tiden når vi kjører. Vi sitter bokstavelig talt med ansvaret for hundrevis av liv mellom hendene. Det er andre som legger opp våre kjøretider og ruter. Så neste gang du treffer en yrkessjåfør som ikke er bare blid, så prøv å se på ham som et menneske. Så finnes det selvsagt også blant de mange hundrede yrkessjåførene bare i Trondheim, en og annen som ikke helt passer i yrket. Men slik er det vel i alle yrker.

 Det vi tror er viktig for å få møtet mellom passasjeren og sjåføren til å fungere best mulig er at begge parter forstå at dette er et samarbeid. Vi er avhengig av et samarbeid med passasjerene for å få gjort vår jobb på en god måte. Med de stramme kjøretidene som ligger til grunn i dagens regime, må f eks penger og kort være klare når du kommer på bussen. Vi bruker veldig mye av rutetida på holdeplassene, så å få til en effektiv av og påstigning er viktig. Du må rekke ut hånda om du vi være med. Vi er ikke tankelesere :-). Du som er frisk og rørlig må begynne å bevege deg mot utgangen før bussen har åpnet dørene. Du må respektere at når bussen blinker seg ut fra holdeplassen så har den kjørt. Hvis vi skal vente på alle som er sent ute, så sprekker ruta garantert. Dette gjelder spesielt på rutene i byen med kort tid mellom avgangene. Sannsynligvis er den bussen du springer etter allerede seint ute. For slik er ruteopplegget i byen.

 Så skal vi gjøre det vi kan for at bussen ikke skal bli forsinket. Vi skal få deg trygt og sikkert frem dit du skal. Vi skal kjøre som folk og opptre profesjonelt i trafikken. Vente til små barn, eldre og syke har satt seg. Prøve å være hyggelig selv om vi har en dårlig dag. Kort sagt opptre profesjonelt.

 Men vi har også andre utfordringer. Dessverre opplever noen av våre kolleger en del rasisme og trakassering på jobben. Dette har vi prøvd å møte gjennom bla kampanjer som «Ikke mobb kameraten min».  Men det er ikke nok. Vi jobber nå for å få alle selskapene til å erklære seg som rasismefri sone, og håper at også AtB skal bli med på dette, slik at hele kollektivtrafikken i ST blir rasismefri sone. Det vil være et kraftig signal, men også her er vi avhengig av et samarbeid med våre passasjerer. Uten dere på laget vil ikke slike erklæringer være mye verd. Ikke tillat at sjåføren blir trakassert. Grip inn, eller meld deg i det minste som vitne, om du opplever at sjåføren blir trakassert. Dette handler om at yrkessjåføren skal ha en trygg arbeidsplass og bli respektert for den hun er, uansett hudfarge, bakgrunn, språk, ol.

 Med dette vil vi ønske alle våre passasjerer en riktig god sommer og håper på et endra bedre samarbeid. Og ikke glem at vi alle er medmennesker.

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

union

union

61, Trondheim

Far, bestefar, fagforeningsaktivist, palestina-ambassadør for Fagforbundet, ,hobbypolitiker, friluftsmann, gift, http://www.labourstart.org/rss/labourstart.xml

Kategorier

Arkiv

hits